(Norsk-Norwegian) Hvordan vi blir bedratt

ORIGINAL LANGUAGES, 14 Sep 2020

Marilyn Langlois – TRANSCEND Media Service

Mange kjenner uttrykket ”verden vil bedras”, gjerne med tillegget ”la den derfor bedras”.[1] Opprinnelsen er tilskrevet den romerske satirikeren Gaius Petronius Arbiter (ca. 27–66), forfatter av novellen Satyricon. Uansett beskriver uttrykket dagens mediesituasjon, der folk flest ikke har annet valg enn å tro på det de hører og ikke vet hva de ikke hører. Mange blir lurt av falske eller villedende historier og akronymer,[2] forkortelser som skjuler virkeligheten for ”uinnvidde”. Forfatteren gir en rekke eksempler på hvordan makthavere skjuler seg bak institusjoner vi ikke har noe forhold til.[3]

***

I Tennessee Williams´[4] (1911–1983) Glassmenasjeriet (1944) kommer en forfjamset Amanda Wingfield inn i andre scene og gjentar et gåtefullt spørsmål: “Bedrag? Bedrag?” Amanda lever i fantasiverdenen til sin fasjonable oppvekst, der hun dyrker et pent utseende og spirituelle samtaler for å underholde unge menn som alle skulle ble rike og vellykkede, bortsett fra hennes lunefulle, fraværende ektemann. Hun ser for seg en galant frier som besøker deres nedslitte leilighet når som helst og trollbinder hennes plagsomt sjenerte, funksjonshemmede datter Laura, som tilbys økonomisk sikkerhet og ekteskapelig lykke. Som reserveplan sendte hun Laura til skrive- og stenografiskole for å kunne forsørge seg selv. Lauras ekstreme nervøsitet gjorde at hun brøt sammen første dag på skolen, og senere brukte hun i all hemmelighet skoletimene på å vandre rundt i byen alene, til parker og museer, for å unngå morens vrede. Når Amanda oppdager Lauras uærlighet, kan hun ikke tro at hennes egen datter, som hun pliktskyldig hadde oppdratt og matet, hadde lurt henne så grundig.

Samfunnsbedraget

Bedrageri skjer på samfunnsnivå når falske eller misvisende nyheter blir fortalt på en slik måte at de blir allment akseptert som sannheter. I USA og mange andre kapitalistiske land blir vår bevissthet stadig manipulert av regjerende eliter, også kjent som den regjerende klassen, de superrike, de store pengeinteressene – de få som kontrollerer mesteparten av jordas ressurser. Fordi de tar sikte på å skjule sitt skitne arbeid, unngår de omhyggelig avslørende merkelapper. Vi vet ikke engang deres fulle navn, men de spiller en viktig rolle i hvem vi velger til politiske verv, hvilke forbrukertrender som vil dominere i nærmeste framtid, og hvordan vi forstår globale fenomener.

De regjerende elitene finnes i mektige, halvt skjulte nettverk som Verdens økonomiske forum, tenketanken Rådet for utenrikspolitikk[5] (Council on Foreign Relations) og Den trilaterale kommisjonen.[6] De inkluderer topp finansfolk, som beskrevet av Peter Phillips i Giants: the global power elite,[7] som hele tiden er på utkikk etter nye investeringsmuligheter for fortsatt å øke formuen til de 1 prosent rikeste. Deres godt finansierte verktøykasse inneholder håndplukkede vitenskapelige eksperter, globale nyhetsbyråer,[8] forståsegpåere til høyre og venstre, underholdnings- og sportskjendiser og FBI/CIAs skjulte operasjoner, alt koreografert av høyt sofistikerte PR-folk.

Uenige, men likevel enige

De regjerende elitene er ikke alltid enige om alt, noe man ser i krangelen mellom USAs demokratiske og republikanske partiledere og deres finansielle støttespillere. En sentral egenskap er at de standhaftig deler troskap til kapitalisme, frie markeder og den absolutte retten til at ethvert individ kan karre til seg uanstendige mengder rikdom.

Hvorfor vil de lure oss? Hvis man tenker over det, vil den eneste virkelig rasjonelle, fornuftige og sunne måten for å sameksistere på denne planeten være å sikre et verdig liv for alle gjennom samarbeid og solidaritet, løse konflikter fredelig og dele jordas ressurser rettferdig. Vi er åpenbart intelligente nok til å finne ut hvordan vi skal få til det. Men nei, de regjerende elitene, hvis forakt for vanlige mennesker stammer fra deres egne, dyptliggende frykt for å miste kontrollen, grøsser av slike forestilling og sparer ingen utgifter for å få folk til å tro at en slik visjon både er umulig og uønsket. De stadig voksende PR-aktørene tilbyr en strålende palett av strategier for å gjøre det.

Framveksten av PR-byråene

Adam Curtis´ britiske tv-serie Century of the self fra 2002[9] dokumenterer PR-ens historie, oppfunnet av Sigmund Freuds (1856–1939) nevø Edward Bernays (1891–1995).[10] PR appellerer mer til dyptliggende følelser enn til intellektet og er blitt brukt og raffinert i løpet av mer enn 100 år. Hensikten har vært å avlede massene fra å stille alvorlige spørsmål ved og gjøre opprør mot den grovt ulike fordelingen av formue og makt som de regjerende klassene klamrer seg til. Russlands revolusjon i 1917 var en vekker, og eliter sparer ikke på noe for å sikre at de undertrykte ikke kan gripe og holde på makten for å få til et universelt sosialt løft.

PR gjør det mulig for regjerende eliter å kontrollere hvordan mennesker oppfører seg og oppfatter verden, uten å måtte bruke rå kraft. Det er blitt brukt både kommersielt og politisk – for å generere enorme inntekter for noen få og å sikre at folk velger og aksepterer ledere som vil bevare denne ulike, urettferdige status quo. Det hjelper å ha en fiende som alle frykter: kommunisme, narkotika, terrorisme, COVID-19… Jo reddere mennesker er, desto mer villige er de til å gi opp sin handlefrihet og søke beskyttelse i en stadig mer autoritær stat.

Den regjerende eliten forsøker alltid å bekjempe, innlemme i egne rekker eller ødelegge enhver sosial bevegelse som begynner å få medvind, slik vi har sett med CIA-støttede statskupp mot demokratisk valgte ledere som gjennomførte sosiale reformer: Iran (1953), Guatemala (1954), Chile (1973), Haiti (1991, 2004), Honduras (2009) og Bolivia (2019). Disse ulovlige og umoralske regimeskifteoperasjonene ble utført ustraffet, siden gjerningsmennene kunne gjemme seg bak en nøye konstruert fasade av ”å forhindre spredning av ondartet kommunisme” og ”forsvare frihet”.

Dr.philos. Martin Luther King jr.[11] (1929–1968) avviste elitenes freudianske oppfatning om at de “dårlige tilpassede” blindt skulle innordne seg samfunnets urettferdige normer:

”… Jeg har aldri tenkt å tilpasse meg økonomiske forhold som vil ta basisgoder fra mange for å la de få leve i luksus og la millioner av Guds barn kveles i det lufttette buret av fattigdom midt i et velstående samfunn.”

Det var opplagt at den karismatiske King måtte gå. Han ble drept av elitens agenter 4. april 1968, noe som er godt dokumentert av advokaten William Francis Pepper[12] (f. 1937) og den sivile rettssaken, som i 1999 konkluderte at USAs hær og Memphis-politiet var medskyldig i drapet.[13] Hvis man spør noen på gata om hvem som drepte dr. King, vil de sannsynligvis si at det var en eller annen gal våpenmann som handlet på egen hånd. Dette er fortellingen de regjerende elitene vil at vi skal tro på. De som har undersøkt nærmere, har funnet at dette er usant.

Villedende propaganda er blitt brukt over hele verden for å tjene elitene, som ga feilaktige framstillinger av begivenheter i Haiti, Cuba, Israel/Palestina, Rwanda/Den demokratiske republikken Kongo, Nord-Korea, Jugoslavia, Syria, Ukraina og Venezuela, for bare å nevne noen eksempler. Det finnes mange slike sannsynlige bedrag som fortjener videre gransking, inkludert noen få som vil bli betraktet å være så tabubelagt til at de overhode kan nevnes.

På begynnelsen av det 21. århundre kom alle bedragerienes mor – den offisielle historien fra 9/11, som tallrike, uavhengige forskere har funnet å være full av veldokumenterte feil[14] og dekkhistorier. Begivenhetene den 11.9.2001 var starten på USAs globale krig mot terror, noe som økte fortjenesten til militær- og overvåkningsindustrien, samtidig som amerikanere flest villig aksepterte drastiske innskrenkninger i borgerrettighetene.

Kynisk markedsføring

I 1929 doblet Bernays USAs tobakksmarked over natten. Siden det tidligere hadde vært uakseptabelt for kvinner å røyke, fikk han en hel skvadron fasjonable unge kvinner til å lede New Yorks velkjente påskeparade. Kvinnene dro trassig fram sigaretter kalt ”frihetsfakler” og tente på. Røyking ble deretter idealisert og glorifisert i filmer og på TV. Sosiale bevegelser tvang senere fram avsløringen om at tobakksindustrien hele tiden hadde kjent til de skadelige helsekonsekvensene av røyking, samtidig som de aggressivt fortsatte å markedsføre sine produkter og karret til seg enorme overskudd.

Eksempler på bedrageriet til store, farmasøytiske selskaper og etablert medisin inkluderer aggressiv markedsføring av thalidomid mot morgenkvalme og angst,[15] hormonterapi mot overgangsalder[16] og Vioxx mot leddgikt.[17] Samtlige ble trukket fra markedet, men først etter at omfattende og ofte dødelige skader hadde skjedd.

Cuba – et lysende eksempel

Ikke mange vet at Cuba har vært et lysende eksempel på åpenhet og altruisme innen lokalt og globalt helsearbeid. Helt siden den cubanske revolusjonen i 1959 tok makten fra regjerende eliter og utenlandske selskaper, kunne det kubanske folket skape et samfunn bygd på verdier av samarbeid og solidaritet. Alle ble garantert bolig, utdanning, arbeidsplasser, helseomsorg og kulturelle aktiviteter. Likevel er det et viktig mål for eliter som bedrar folk i USA og mye av resten av verden, å se på Cuba som en ”brutal, totalitær stat.”

Sykehus i New York og California som mangler tilstrekkelig medisinsk personell, burde be Cuba om hjelp. Cuba har allerede sendt helsepersonell til mange land for å hjelpe med COVID-19 og er forberedt på å sende flere. I slutten av mars[18] forberedte en gruppe cubanske leger i Havanna seg på å gå ombord på et fly til Italia. En av dem ble spurt om han var redd og svarte: “Den som sier at han ikke er redd, er overmenneskelig. Vi er ikke overmenneskelige. Vi er revolusjonære leger. ”

Det er på tide at USA kommer over sin Cuba-fobi, avslutter den økonomiske blokaden av landet og viser en viss forståelse for landets enorme bidrag til menneskers helse over hele verden. Midt i den nåværende pandemien åpner heldigvis resten av verden øynene opp for realitetene bak Cubas generøse internasjonalisme.[19]

Bør vi oppsøke kritisk informasjon?

Vi har opplevd ”krigen mot kommunismen”, ”krigen mot narkotika” og ”krigen mot terrorisme”, som alle virkelig var kriger mot fattige utført av regjerende eliter for å distrahere folk fra å utfordre deres urettferdige hegemoni. Hva med den nåværende “krigen mot COVID-19”? Før vi aksepterer alle sider ved den offisielle fortellingen som formidles av mediebedriftene, burde vi ikke søke etter kritisk informasjon som mangler i deres formidling?

Det er tydelig at COVID-19 kan være en alvorlig og til og med dødelig sykdom for en liten prosentandel, og forebyggende tiltak er berettiget. Kan likevel det høye alarmnivået og panikken forbundet med daglige dødstall, kraftige stigende kurver og dommedagsprofetier virkelig rettferdiggjøres?

For å sette krisen i et bredere perspektiv har Swiss Propaganda Research[20] daglig på flere språk siden 14. mars oppdatert lenker til innsiktsfulle analyser fra anerkjente epidemiologer, leger og spesialister på smittsomme sykdommer. Disse blir ikke omtalt av medieselskapene.

Det er flere spørsmål som sjelden blir stilt, og hvis svar bedre kunne belyse farenivået denne pandemien utgjør. Hvor pålitelige og konsistente er testmetodene for COVID-19? I hvilken grad har det ukentlige antall dødsfall per innbygger av alle årsaker i en gitt region i løpet av de siste tre månedene vært betydelig forskjellig fra samme tidsperiode i tidligere år? Hvor mange COVID-19-dødsfall har rammet folk som var nær slutten av livet på grunn av høy alder og dødelige sykdommer? For eksempel har mitt fylke på 1,1 millioner gjennomsnittlig 140 mennesker dødd hver uke av alle årsaker. Vi har hatt sju dødsfall av COVID-19 fra 3. februar til 12. april; den siste en pasient på over 90 år i et hospits. Alle mennesker dør til sutt.

Tragiske dødsfall av andre årsaker

Ikke for å minimere tragedien med COVID-19-dødsfall, men la oss ikke se bort fra langt flere tragiske dødsfall av andre årsaker. John Pilger[21] har bemerket følgende:

”En pandemi er erklært, men ikke for de 24 600 som hver dag unødvendig dør av sult, og ikke for 3 000 barn som hver dag dør av malaria som kan forebygges, ikke for de 10 000 som dør hver dag fordi de nektes offentlige helsetjenester, ei heller for de hundrevis av venezuelanere og iranere som dør hver dag fordi USAs blokade nekter dem livreddende medisiner, og ikke for hundrevis av barn som bombes eller sultes i hjel hver dag i Yemen, i en krig som vedlikeholdes og gir profitt til USA og Storbritannia. Før du får panikk, bør du tenke på dem.”

Vedvarende strukturell rasisme som blir feid under teppet, syder under overflaten. Uforholdsmessig mange afroamerikanere som lider av fattigdom og dårlige helse, dør av COVID-19 i Louisiana, Michigan, Chicago og New York. Afrikanske fotballspillere har uttrykt forargelse over forslaget om å bruke Afrika som prøveområde for nye medikamenter og vaksiner.[22] Enkelte som fortsatt lider psykisk av det 40-årige Tuskegee-eksperimentet etter 2. verdenskrig og som lot hundrevis av svarte menn i Alabama være uopplyst og ubehandlet for syfilis, er skeptiske til myndighetenes helseinformasjon. Tidligere Tuskegee-ordfører Lucenia Williams-Dunn, PhD, kommenterte lokale reaksjoner på rapportering om pandemi som følger:[23] “Vi opplever en generell mistillit i dette samfunnet… Holdningen er: ´Jeg kommer til å gjøre opprør mot dette. Dere har løyet i mange år. Hvorfor skal jeg tro dere nå?´”

Problemene som folk opplever under de nesten allestedsnærværende ordrene om å holde seg hjemme, oppleves enormt ulikt. Elitene fortsetter å leve i overflod. Ansatte i viktige sektorer eller som jobber hjemmefra, er presset, men klarer seg rimelig godt, mens fattige folkemasser rundt om i verden som uansett ser for seg en dyster framtid, forventer enda mindre penger til livsnødvendigheter. Tenk på det. Hvem teller antallet dødsfall av sult, utløst av virkninger av ekstrem frykt, isolasjon, angst og desperasjon?

Myndigheter som lever under komfortable omstendigheter med uavbrutte inntekter, sier at vi  bare må holde oss hjemme. Hva med alle som lever  i fysisk vanstyrte og overfylte hjem? Hva med dem som sover på gata? Hvor mange barn blir misbrukt bak lukkede dører uten mulighet til å rømme eller finne en støttende voksen som redder dem?

Den enes død, den andres brød

Mens vanlige folks levebrød og virksomheter går i oppløsning, blomstrer store farmasøytiske og høyteknologiske selskaper mens de tar sikte på å bli sett på som livreddere i denne krisen. Multimilliardær Bill Gates (f. 1955), en selvutnevnt, ikke valgt, ikke-legitimert talsperson for COVID-19-pandemien, insisterer på at den eneste løsningen er å utvikle en vaksine og å gi den til alle mennesker på kloden, noe som vil gi astronomisk fortjeneste til produsenten. Han påstår at det ikke finnes noen kur mot COVID-19, selv om menneskets immunsystem faktisk kurerer de aller fleste smittede (gratis!).[24] Anerkjente folkehelseeksperter som foreslår en mer effektiv metode for å beseire viruset, det vil si å fremme flokkimmunitet samtidig som de mest sårbare beskyttes, blir ignorert eller latterliggjort.[25]

Mennesker er sosiale vesener hvis overlevelse avhenger av nær fysisk kontakt med familie og samfunn. Folk verner om den hardt tilkjempede retten til å bli utdannet, oppleve rekreasjon og å drive politisk virksomhet. Selv om man tror der er nødvendig med langvarige, drakoniske tiltak for fysisk separasjon, er det forbløffende å se at befolkninger gir opp retten til forsamlingsfrihet fra en dag til en annen, uten pip av diskusjonen om implikasjonene.[26] NSA-varsleren Edward Snowden (f. 1983) advarer om at COVID-19 er farlig, men en midlertidig plage,[27] mens ødeleggelsen av grunnleggende rettigheter er dødelig og permanent.

Er det mulig alle de store PR-firmaene er passive på sidelinja mens COVID-19-sagaen utfolder seg? Eller er noen ansatt for å håndtere informasjonsflyten, å framheve eksperter som overdriver virusets dødelighet, fremme forslag om stadig mer restriktive tiltak, stadig å slå alarm og publisere sensasjoner som gjennomsyrer media, samtidig som de maskerer sosial kontroll som frivillig, altruistisk lydighet til de nye normene, og forsterke den idealistiske, men likevel villedende forestillingen om at “vi alle står sammen om det”?

Illusjonen om felles interesser

Hvis vi virkelig sto ”sammen om alt”, ville våre ledere ha lyttet til mennesker som lider av unødvendige plager. De ville fremmet integrerte strategier for å redusere antallet for tidlige dødsfall som av alle årsaker kan forebygges. De ville prioritere utrydding av fattigdom og fortvilelse, forbedre levestandarden, hygieneinfrastruktur og helsehjelp for alle framfor å bevare den overdrevne rikdommen for få. Naomi Klein (f. 1970) har uttalt:[28]

”I krisetider blir tilsynelatende umulige ideer plutselig mulige. Men hvis ideer? Fornuftige, rettferdige, utformet for å holde flest mulig trygge, sikre og sunne? Eller rovviltideer, lagd for ytterligere å berike de allerede ufattelig velstående, samtidig som de mest utsatte blir ytterligere utsatt?”

Bedrag? Bedrag? Ønsker de som har makt til å formulere de historiene vi ustanselig blir matet med av store mediehus, faktisk å bedra oss?

Hvor mange av oss er villedet og narret som Amanda Wingfields, og klamrer oss til håpet om den legendariske “gentleman-beileren” – i form av en dristig, ny president, en galant milliardærfilantrop, en mirakelvaksine – som løser alle våre problemer og tar oss med til en fantasiverden der de som jobber hardt og følger reglene, kan få mulighet – hvis de er heldige – til å glede seg over demokrati, frihet og god helse?

Uansett hva framtiden bringer, må du ikke glemme å utøve ditt intellekt – nøye vurdere informasjon og bekrefte din menneskelighet ved å nå ut til andre mennesker i solidaritet uansett hvordan du gjør det.

Kilder:

[1] https://enacademic.com/dic.nsf/enwiki/1234094

[2] https://sv.wikipedia.org/wiki/Akronym

[3] Langois M. Deception? Deception? Leder, TMS 13.4.2020. https://www.transcend.org/tms/2020/04/deception-deception/

[4] https://no.wikipedia.org/wiki/Tennessee_Williams

[5] https://en.wikipedia.org/wiki/Council_on_Foreign_Relations

[6] https://no.wikipedia.org/wiki/Den_trilaterale_kommisjon

[7] Phillips P. Giants. The global power elite. New York, NY: Seven Stories Press, 2018

[8] https://www.transcend.org/tms/2020/01/the-propaganda-multiplier-how-global-news-agencies-and-western- media-report-on-geopolitics/

[9] https://en.wikipedia.org/wiki/The_Century_of_the_Self

[10] Kohls E. Edward Bernays, father of American propaganda. TMS, 5.12.2016; https://www.transcend.org/tms/2016/12/edward-bernays-the-far-of-american-propaganda /

[11] https://no.wikipedia.org/wiki/Martin_Luther_King_jr.

[12] https://en.wikipedia.org/wiki/William_Francis_Pepper

[13] https://thekingcenter.org/conspiracy-trial/

[14] https://www.ae911truth.org/

[15] https://en.wikipedia.org/wiki/Thalidomide

[16] https://no.wikipedia.org/wiki/Hormonterapi_(kvinner_i_overgangsalderen)

[17] https://en.wikipedia.org/wiki/Rofecoxib

[18] https://www.resumen-english.org/2020/03/cuban-medical-team-travels-to-italy-to-fight-covid-19/

[19] https://www.transcend.org/tms/2020/04/the-world-rediscovers-cuban-medical -internationalism/

[20] https://swprs.org/a-swiss-doctor-on-covid-19/

[21] https://www.transcend.org/tms/2020/03/a-pandemic-is-declared-but-not-for-the-starving-the-preventable-sick-the-blockaded-the-bombed/

[22] https://www.rt.com/sport/484867-drogba-eto-africa-coronavirus-testing-bakke/

[23] https://www.yourcentralvalley.com/news/us-world/amid-coronavirus-pandemic-black-mistrust-of-medicine-looms/

[24] https://www.transcend.org/tms/2020/04/dont-just-avoid-the-virus-defeat-it-by- styrking-din-immunitet/

[25] https://off-guardian.org/2020/03/24/12-experts-questioning-the-coronavirus-panic

[26] https://www.theguardian.com/commentisfree/2020/apr/05/climate-crisis-villains-oil-industri-big-banks-pipelines

[27] https://www.youtube.com/watch?v=-pcQFTzck_c

[28] https://truthout.org/video/naomi-klein-makes-the-case-for-transformative-change-amid-coronavirus-pandemic/

______________________________________________

Marilyn Langlois (f. 1950) fra El Cerrito, California. Hun har en bachelor i tysk litteratur fra Pomona College i Claremont, California, i 1972. Fra 1972 til 1976 jobbet hun som engelsklærer i Wien, Østerrike. Hun har også jobbet som sekretær, administrator, megler og samfunnsadvokat. Langlois er medlem av TRANSCEND USA West Coast, og som pensjonist arbeider hun også frivillig som lokal organisator og internasjonal solidaritetsaktivist med base i Richmond, California. Hun er medstifter av Richmond Progressive Alliance, (2004) medlem av Haiti Action Committee (1991 og styremedlem i Task Force on the Americas (2006). Som politisk aktivist stilte hun i 2012 til valg i Richmonds bystyre. E-post: langlois-rine@comcast.net.

Oversatt/bearbeidet Dag Viljen Poleszynski

Dag Viljen Poleszynski er medlem av TRANSCEND Network for Peace Development Environment. Han har en mastergrad i ernæringsfysiologi ved Universitetet i Oslo, og en doktorgrad. på medisinsk sosiologi ved Universitetet i Tromsø. Siden 1987 har han jobbet som uavhengig forsker og foreleser etter å ha jobbet som forskningsassistent for Johan Galtung ved Det internasjonale fredsforskningsinstituttet i Oslo (1974–1978) og som forskning i det Tokyo-baserte FNs universitetsprosjekt “Goals, Prosesser og indikatorer for utvikling ”ledet av Galtung i 1979–1982, hvor han koordinerte arbeidsgrupper for energi og ernæring. Poleszynski har forfatter / medforfatter av 49 bøker på fire språk og publisert rundt 1400 populærvitenskapelige artikler og 80 forskningsartikler, og vært i redaksjonen for flere tidsskrifter.

Original in English: Deception? Deception?

This article originally appeared on Transcend Media Service (TMS) on 14 Sep 2020.

Anticopyright: Editorials and articles originated on TMS may be freely reprinted, disseminated, translated and used as background material, provided an acknowledgement and link to the source, TMS: (Norsk-Norwegian) Hvordan vi blir bedratt, is included. Thank you.

If you enjoyed this article, please donate to TMS to join the growing list of TMS Supporters.

Share this article: email mastodon facebook 🔗 copy link

This work is licensed under a CC BY-NC 4.0 License.

Comments are closed.