(Norsk-Norwegian) USA – et militarisert samfunn

ORIGINAL LANGUAGES, 20 Feb 2023

Richard E. Rubenstein - TRANSCEND Media Service

I regnskapsåret 2021 gikk 11 prosent av USAs statsbudsjett til militære formål, litt mindre enn før koronaepidemien. Militærbudsjettet utgjorde $754 milliarder[1] (omkring 7 500 milliarder kroner) og foreslås økt til $773 milliarder i 2023. I 2022 var utgiftene større enn totalen for de neste ni landene i verden, og i 2020 var militærbudsjettet drøyt 20 prosent av alle føderale inntekter.[2] USA har nær 800 militærbaser over hele verden, og innenlands er mer enn 460 000 personer tilknyttet de fem største basene. Av 1,3 millioner i militæret var vel 174 000 stasjonert i utlandet.[3] Forfatteren dokumenterer at USAs forsvarsdepartement like utenfor Washington, D.C. (Pentagon), er aktiv på videregående skoler for å verve flere soldater.[4]

Den 11. desember 2022 publiserte New York Times på forsiden historien om «JROTC», (treningsutdanning for yngre reserveoffiserer), beskrevet som «et program finansiert av det amerikanske militæret utformet for å undervise i lederegenskaper, disiplin og sivile verdier – og å åpne studentenes øyne for ideen om en militær karriere.» Den veldokumenterte Times-artikkelen har en dramatisk avsløring, selv om faktaene den presenterer, har vært kjent i årevis.

Dette Pentagon-programmet, som nå registrerer mer enn en halv million «kadetter» ved rundt 3500 videregående skoler over hele USA, ble grunnlagt under første verdenskrig og er sterkt utvidet siden 1970-tallet. Det er ingen tilfeldighet at denne utvidelsen fant sted samtidig med utviklingen av de «allmenne frivillige» væpnede styrkene introdusert av president Richard Nixon (1913–1994) på slutten av Vietnamkrigen. Bruken av allmenn verneplikt for å skaffe styrker til den krigen førte ikke bare til en massiv antikrigsbevegelse blant ungdom som sto i fare for å bli innkalt, den produserte også en konfliktfylt, upålitelig amerikansk hær. I 1973 mente amerikanske ledere at en avslutning av verneplikten bare utgjorde sunn fornuft. Men hvordan kan man da sikre at unge mennesker som er villige til å risikere livet i eventyr for imperiet, vil melde seg frivillig i et tilstrekkelig stort antall til å opprettholde det største, mest avanserte militæretablissementet i menneskehetens historie?

Centro Studi Sereno Regis

Svaret (i tillegg til å heve lønningene og åpne militæret for kvinner) var å etablere et enormt trenings- og rekrutteringsprogram på videregående skoler. Dette gjelder særlig de som ligger i fattige bydeler i stor grad bebodd av fargede, samt i mer landlige områder der militærtjeneste har vært tradisjon. Ifølge talsmenn for den amerikanske hæren verver hæren nå 44 prosent av alle nye rekrutter fra skoler som tilbyr JROTC-opplæring. USAs marine, luftvåpen og kystvakt er også avhengige av tenåringskadetter for å verve et betydelig antall rekrutter. Det viktigste poenget som ble understreket av Times-journalistene, er at disse programmene, som hver består av en rekke kurs, er ment å være «valgfag» som studentene står fritt til å ta eller avvise. Svært ofte blir det obligatoriske, selv om det ikke er lovbestemt. Det betyr at elever på svært mange skoler for eksempel automatisk blir registrert på kursene og må slite med å bli avmeldt. Derfor lød Times-overskriften: «Ved mange offentlige skoler er militærtrening ikke et valgfag.»

Overskriften er iøynefallende, men obligatorisk versus frivillig er ikke et avgjørende spørsmål. Nøkkelspørsmålet er om offentlige skoler bør brukes til å overbevise elever om å påta seg militære karrierer ved å innprente de «militære dydene» og ved å spille på deres relative fattigdom.

Foto Arctic Warrior JROTC 2010 da Flickr (CC BY-ND 2.0)

Disse to faktorene henger nært sammen. Talsmenn for JROTC insisterer på at det elevene lærer, ikke er aggressivitet eller metoder for voldelig tvang, men selvdisiplin, respekt for autoritet, lederskap og gruppesamarbeid. Disse dydene anses ofte for å være mangelvare i samfunn der det finnes gettoer plaget av dyp fattigdom, oppløste familier og et høyt nivå av gatevold. Derfor påpeker forsvarere av programmene at mange foreldre i fattige strøk godkjenner dem, siden de gir en slags nyttig opplæring som verken foreldrene selv eller de lokale skolene normalt ser ut til å være i stand til å gi.

Man kan knapt klandre foreldre for å tenke slik. Som forelder vil jeg heller ha barnet mitt indoktrinert og absorbert av hæren eller marinen enn av en lokal gategjeng eller en gruppe bråkmakere som går ut og inn av fengsler. Forestillingen om at dette enten/eller utgjør et rimelig eller legitimt valg, virker imidlertid intet mindre enn uanstendig.

Faktisk hører vi at Pentagon, som har et presserende behov for nye rekrutter, forteller studenter og deres foreldre: «Vi vet at samfunnet deres er herjet av fattigdom og vold. Vi forstår at skolene deres ikke lærer bort nyttige fag eller ferdigheter, og at du neppe etter endt utdanning får en jobb som betaler mer enn minstelønn. Men dette er livets realiteter; vi kan ikke gjøre noe med dem. Vi er her for å hjelpe deg til å utvikle gode vaner og lykkes i verden, så lenge du tar ordre fra oss nå og vurderer seriøst – veldig seriøst – å gjøre USAs militærtjeneste til ditt permanente hjem.»

Foto Chris Brooks JROTC 2016 da Flickr (CC BY-ND 2.0)

Vurder hvordan denne «avtalen» fungerer. For det første fører de sosioøkonomiske og politiske systemene som USAs væpnede styrker er organisert for å beskytte, til endemisk fattigdom, oppløste familier, dårligere skoler, forfall i utkantstrøk og miljøødeleggelse som en del av deres normale virksomhet. Deretter dukker USAs væpnede styrker opp forkledd som redningsmenn som lover å redde studenter fra disse prøvelsene ved å lære dem å komme i tide, adlyde autoriteter, være stolte av arbeidet de utfører, kontrollere sine impulser og samarbeide i grupper.

Kunne ikke disse ferdighetene bli undervist i ved skolene selv eller av andre sivile organisasjoner? Kanskje, men kun militæret mottar hundrevis av millioner dollar i skattebetaleres midler hvert år for å drive sine ungdomsbaserte programmer. Kunne ikke de fattige eller falleferdige samfunnene der disse skolene ligger, bli opprustet gjennom en føderal utviklingsplan for avindustrialiserte eller forsømte regioner? Absolutt – men dette vil nesten helt sikkert innebære å kutte et militærbudsjett som nå bruker nesten tusen milliarder dollar av skattebetalernes penger hvert år. I alle fall er hele poenget med programmer som JROTC, ikke å endre systemet med ulikhet, men å bruke disse ulempene til fordel for militæret og deres sivile ledere.

Å innprente respekt for og lydighet mot disse myndighetene er faktisk et hovedmål for JROTC-opplæring. Hver tjeneste har sine egne videregående skoleprogrammer undervist av pensjonerte veteraner som kanskje verken har høyskoleutdanning eller undervisningskompetanse, men som er profesjonelle talsmenn for militarisme. Kunnskapen de kommuniserer, inkluderer derfor fortellinger fra USAs historie utformet for å understreke den edle og viktige rollen de væpnede styrkene spiller og for å unngå kritikk av USAs kriger eller soldater. Alt dette er i tråd med programmålene til USAs militære:

• Utvikle statsborgerskap og patriotisme.
• Utvikle selvtillit og lydhørhet overfor all autoritet.
• Forbedre evnen til å kommunisere godt både muntlig og skriftlig.
• Utvikle forståelse for betydningen av å være i god fysisk form.
• Øke respekten for rollen til de amerikanske væpnede styrker til støtte for nasjonale mål.
• Utvikle kunnskap om teambygging og grunnleggende militære ferdigheter.
• Å bruke 1–3 år av kurset gir kadetter muligheten til å få høyere rang hvis de velger en militær karriere.

Pentagon insisterer på at rekruttering til militærtjenestene ikke er hovedmålet med disse programmene, men føderale lover gjør det klart at en vesentlig del av programmet er å «skape positive holdninger og inntrykk til tjenestene og mot karrierer i Forsvaret.»

Men naturligvis! Hvorvidt JROTC er valgfritt eller obligatorisk (eller noe midt imellom), dreier det seg om en krigsutdanning, ikke et fredsutdanningsprogram. I løpet av 1960- og på begynnelsen av 1970-tallet ble det gjort innsats fra antikrigsstudenter og foreldre for å få alle militære treningsprogrammer ut av de offentlige skolene. Man kan absolutt argumentere for denne eksklusjonen på nåværende tidspunkt, men den vil sannsynligvis falle til jorda med mindre effektive problemløsningstiltak også foreslås.

Det er helt klart behov for sivile opplærings- og utdanningsprogrammer som kan bidra til å bekjempe virkningene av felles fattigdom og forfall. Føderale programmer for å gjenoppbygge samfunn og få slutt på deres fattigdom og forfall er for lengst på tide. I mellomtiden, siden disse endringene vil ta tid, kan forkjemperne for fredsopplæring i det minste kreve at deres stemmer blir hørt på skolene for å konfrontere de nåværende talspersonenes hegemoni for opplæring til krigen (dvs. «fred gjennom militær styrke»).

Sammenhengende og sannferdige alternativer til JROTC-indoktrinering vil sannsynligvis bli ønsket velkommen av mange elever og foreldre. Hvis fredsutdanningsprogrammer kan kombineres med sivil jobbtrening og offentlig påvirkningsarbeid, kan vi endelig se en reell utfordring for den pågående militariseringen av skolene.

Kilder:

[1] https://www.pgpf.org/budget-basics/budget-explainer-national-defense

[2] https://en.wikipedia.org/wiki/File:Military_spending_%25_of_revenue.webp

[3] https://usafacts.org/state-of-the-union/defense/

[4] Rubenstein RE. Inculcating the «military virtues»: the Pentagon´s predatory role in U.S. high schools. TMS 19.12.2022. https://www.transcend.org/tms/category/editorial/

_____________________________________________

Richard E. Rubenstein (f. 1938) har en bachelor (BA) fra Harvard (1959), en mastergrad (MA) fra Oxford universitet (1961), er utdannet jurist fra Harvard universitet (1963) og har en ærsdoktorgrad fra Universitetet i Malta (2017).[4] Han har siden 1970-tallet vært aktiv innenfor internasjonal politikk, konflikt- og fredsforskning. Rubenstein har utgitt flere bøker, inkludert When Jesus became God (Harcourt, 2000), Resolving structural conflicts: how violent systems can be transformed (Routledge, 2017) og Post-corona conflicts: new sources of struggle and opportunities (Routledge, 2021).  Rubenstein er professor ved Georg Mason universitet,[4] School for Conflict Analysis and Resolution, i Arlington, Virginia (scar.gmu.edu). Forfatteren har fire voksne barn og bor i Washington, D.C. Rubenstein har publiserte to artikler i Helsemagasinet: 4/2020 (om koronaviruset) og 5/2020 (om politidrap). E-post: rrubenst@gmu.edu; nettside: rich-rubenstein.com

Oversatt/tilrettelagt Dag Viljen Poleszynski

Original in English: Inculcating the “Military Virtues”: The Pentagon’s Predatory Role in U.S. High Schools – TRANSCEND Media Service

This article originally appeared on Transcend Media Service (TMS) on 20 Feb 2023.

Anticopyright: Editorials and articles originated on TMS may be freely reprinted, disseminated, translated and used as background material, provided an acknowledgement and link to the source, TMS: (Norsk-Norwegian) USA – et militarisert samfunn, is included. Thank you.

If you enjoyed this article, please donate to TMS to join the growing list of TMS Supporters.

Share this article: email mastodon facebook 🔗 copy link

This work is licensed under a CC BY-NC 4.0 License.

One Response to “(Norsk-Norwegian) USA – et militarisert samfunn”

1. Per-Stian says:

   24 Feb 2023 at 10:00

   Takk for denne oversettelsen :)
   Ikke akkurat noe som er “lov” å skrive i norske media nå til dags, for der er det jaggu blitt et trangt nåløye.