(Norwegian-Norsk) Hva kommer etter USAs imperium?

ORIGINAL LANGUAGES, 3 Feb 2025

Johan Galtung - TRANSCEND Media Service

30. januar 2025 – Professor Johan Galtung (1930–2024) forutså for omkring 15 år siden at USAs rolle som supermakt ville starte å rakne omkring år 2020. Etterfølgende artikkel oppsummerer hans analyse i boka The fall of the US empire – and then what? fra 2009.[1] Den var basert på en teori om motsetninger han brukte i 1980 da han spådde Sovjetunionens fall. Hans spådom om at verden ville gå fra å være ledet av USA som dominerende supermakt til en verden av regioner, er i ferd med å bli en realitet.[2] President Donald Trump (f. 1946) vil «gjøre Amerika stort igjen» og redusere globalt engasjement. Etterfølgende artikkel oppsummerer Galtungs analyse av verdenssituasjonen og hvilke følger den kan få for dagens situasjon.[3]^,[4]

En nøkkelhypotese i The fall of the US empire – and then what? er at etterfølgersystemet til det amerikanske imperiet verken vil være et hegemoni drevet av en stor aktør som Kina eller EU, eller globalisering drevet av transnasjonale selskaper, men en verden av regioner med regionale valutaer. En global felles valuta kan komme, men regionene vil dominere, statssystemet falme og reell globalisering vil skje.

Fire regioner har utkrystallisert seg så langt: EU (27 medlemmer), Den afrikanske union (AU, 53 medlemmer), Det sørasiatiske området for regionalt samarbeid (SAARC, 7 medlemmer) og Sammenslutningen av sørøstasiatiske nasjoner (ASEAN, 10 medlemmer).

Tre områder er i ferd med å regionaliseres:

• Shanghai Cooperation Organization (SCO, 6 medlemmer, 3 observatører),
• Latin-Amerika (LA, 20+ medlemmer),
• Organization of the Islamic Community (OIC, en utdyping av dagens OIC der C står for Conference, med 56 medlemmer fra Marokko til Mindanao).

Hvorfor denne regionaliseringen? Fordi rask transport og sanntidskommunikasjon overskrider statsgrenser, og fordi kulturelle omgivelser og tilhørighet blokkerer globalisering med én stat, verden og én nasjon, menneskeheten. Det vil komme.

Forsvar mot USA og FN har vært en grunn til å gruppere seg sammen, men i like stor grad, uten FNs vetorett. I dette er det en advarsel til mulige amerikanske etterfølgere som EU.

Fem land er ikke klart inkludert i disse prosessene:

Storbritannia, en øygruppe som sender nybyggere til de følgende tre;

USA, to-oseanisk og inngjerdet, nybyggerkolonialistisk, gudeutvalgt;

Israel, mono-oseanisk og inngjerdet, bosetterkolonialistisk, gudeutvalgt;

Australia, en øy, nybyggerkolonialist;

Japan, en øygruppe, utvalgt av Gud.

Og Russland, som en dag kan bli en flerkulturell region.

Vil de ovennevnte en dag utgjøre sin egen region?

Alternativt, vil yngre mennesker i Storbritannia foretrekke EU, i Japan SCO, i Israel et Midtøsten-samfunn og i Australia SCO? Vil de forlate USA i isolasjon med Canada som trøst? Eller med Russland, med minner om gode, gamle supermaktsdager? Eller mer lovende, med Mexico i en nordamerikansk MEXUSCAN?

Av disse regionene er EU, LA, OIC og SAARC relativt monosivilisatoriske, om enn med store minoriteter, og AU, ASEAN og SCO er polysivilisatoriske, eklektiske. De speiler det neste systemet, en globalisert verden, og forbereder innbyggerne sine bedre. Dessuten kan det dempe konflikter å ha andre regioner innebygd.

Fra premisset om at det amerikanske imperiet var intervensjonistisk (243 intervensjoner siden starten under USAs 3. president, republikaneren Thomas Jefferson 1801–1809) og drap (kanskje 13–17 millioner åpenlyst og 6 millioner + i hemmelige operasjoner i de 73 intervensjonene siden 2. verdenskrig) følger verken at et etterfølgersystem er fredelig eller det motsatte.

Med syv regioner har vi syv relasjoner innenfor og 21 bilaterale relasjoner mellom regionene, til sammen 28. La oss ta en titt, med «0» som betyr ingen relasjon, «OK» betyr det, «?» at det er problemer og «!!!» store problemer:

Det er unødvendig å si at dette er svært spekulativt, men noen konklusjoner følger likevel.

Dermed ser ikke den regionale verden så ille ut, med 7 nuller, 14 OK, 6 spørsmålstegn (som EUs inntrengning i AU og LA, problemer innen regionen) og 1 utropstegn (SAARC-OIC); det verste problemet i hele konfigurasjonen. Hvorfor?

Fordi India står ved et veiskille mellom 1,3 milliarder muslimer i vest-øst når deres ummah  (verdensomspennende muslimske samfunn) tar politisk form som en region (OIC) og omtrent like mange hinduer nord-sør i en region som allerede er i ferd med å formes. De 160 millionene muslimer eller der omkring i India er fanget i midten. Vesten kan ikke nekte ummah en kalifatinstitusjon når Vesten har Vatikanet.

Flere alternativer, ingen av dem tilfredsstillende, kan prøves.

India kunne bli sete for kalifatet etter invitasjon; tross alt er det bare Indonesia som har flere muslimer. Den hinduistiske tradisjonen med å imøtekomme alle, som alle religioners mor, kan være nyttig.

Islam og hinduisme kunne komme nærmere hverandre, som islam-hinduisme, og motvirke jødisk-kristendom (og dens fundamentalistiske gren, kristen sionisme) fra Vesten; muligens løse SAARC-OIC-problemet på bekostning av å skape et større.

Med tiden kan dette være grunnlaget for en felles region, basert på begge religioners økumeniske natur.

Det kan også være gjensidig unngåelse, med trafikken organisert som to motorveier som krysser på to nivåer.

Men uansett hvordan dette gjøres, er det SAARC-OIC-multiregionen trenger, et fredelig, forvandlet Kashmir, ikke en kruttønnelunte. Tiden er inne for å bevege seg langsomt framover. Men sannheten er sannsynligvis at både India og Pakistan håper at den andre skal kollapse slik at de kan plukke opp restene. Akkurat nå er Pakistan veldig skjørt og India relativt solid; for en tid siden var det omvendt.

En regionalisert verden trenger et globalisert FN

Åpenbart trenger en regionalisert verden et virkelig globalisert FN for å bidra til å dempe deres relasjoner, med alle regioner som medlemmer av et svært forskjellig freds- og sikkerhetsråd (som tar navnet fra Den afrikanske union); uten den føydale relikvien, vetoretten. Like åpenbart må mye være regionenes egen jobb, bilateralt og multilateralt. Ettersom lysene av Anglo-Amerika raskt forsvinner, kommer tiden for et lysende orient (ex oriente lux), og mer spesifikt fra Kina og India – som med Russland utgjør 40 prosent av menneskeheten og kjernen i SCO. Det inkluderer to av de eldste sivilisasjonene på jorda med en historie på tusenvis av år, i motsetning til det ganske nye Storbritannia og dets etterkommer fra i går, USA.

I rikdommen av orientalsk lys skiller noen spektrale linjer seg ut og lyser opp en verden som håper på bedre veiledning enn den ene drepende intervensjonen etter den andre:

• gandismen i India, i håp om at India også vil bli stadig mer inspirert av et av de største menneskene som noensinne har levd, deres eget;
• Kinas daoisme, i håp om at Kina også vil bli stadig mer inspirert av noen av de største innsiktene noensinne, deres egne;
• begge partenes fredelige sameksistens, basert på de fem prinsippene (gjensidig respekt for territoriell integritet og suverenitet, gjensidig ikke-aggresjon, gjensidig ikke-innblanding, likhet og gjensidig nytte og fredelig sameksistens) som verdensretningslinjer, men også:
• den indonesiske statsfilosofien om én nasjon, humanisme, demokrati og samtykke, sosial velstand, én gud – som betyr tro, veiledning – som innenlandske retningslinjer.

Resultatet kunne bli ikkevold, raffinement, globale og innenlandske trafikkregler i motsetning til endeløs intervensjonisme uansett formål. Måtte den nåværende asiatiske blandingen av eldgammel visdom og ungdommelig energi inspirere en verden som er fylt med pessimisme og frykt.

Kilder:

[1] https://www.transcend.org/tup/index.php?book=5

[2] Ashford E. Yes, the world is multipolar. 5.10.2023. https://foreignpolicy.com/2023/10/05/usa-china-multipolar-bipolar-unipolar/

[3] https://www.transcend.org/tms/2009/07/after-the-us-empire-a-world-of-regions/

[4] https://www.transcend.org/tms/2024/08/after-the-us-empire-a-world-of-regions-3/

______________________________________________

Tallrike ganger æresdoktor Johan Galtung (1930–2024), professor emeritus, matematiker (cand.real. 1956) og sosiolog (mag.art. 1957) fra Universitetet i Oslo regnes som grunnlegger av freds- og konfliktforskningen. Han stiftet Institutt for fredsforskning (PRIO) i 1959, startet Journal of Peace Research i 1964 og var direktør for PRIO fram til 1970. I 1969–1977 var han verdens første professor i fredsforskning ved UiO. Han stiftet TRANSCEND International i 1993, opprettet i 2 000 TRANSCEND fredsuniversitet og fungerte som rektor i en årrekke. TRANSCEND University Press ble opprettet i 2008. Galtung meglet i mer enn 150 internasjonale konflikter, publiserte mer enn 1700 artikler og 170 bøker innen fredsforskning og internasjonal politikk, 96 som eneforfatter.[4] I 1993 grunnla han det internasjonale fredsnettverket TRANSCEND International med 13 ulike programmer i 22 land og skrev mer enn 500 ledere for nettverket.

Tekst Johan Galtung

Oversatt/tilrettelagt Dag Viljen Poleszynski

This article originally appeared on Transcend Media Service (TMS) on 3 Feb 2025.

Anticopyright: Editorials and articles originated on TMS may be freely reprinted, disseminated, translated and used as background material, provided an acknowledgement and link to the source, TMS: (Norwegian-Norsk) Hva kommer etter USAs imperium?, is included. Thank you.

If you enjoyed this article, please donate to TMS to join the growing list of TMS Supporters.

Share this article: email mastodon facebook 🔗 copy link

This work is licensed under a CC BY-NC 4.0 License.

There are no comments so far.